USA 2011

NYC here we come!

  • September 9 2011
  • Forfatteren av dette blogginnlegget (og det ville ikke være overraskende om det ble de fleste etterfølgende også); tar intet ansvar for skadede tastaturdyr under innskrivningen eller andre tørre fakta fra TØT's reiser rundt i Amerika.

    Klokken 06:10 var the rat pack samlet atter igjen for en tur til the land of opportunities, denne gangen under navnet: East Coast Prowlers.

    Tonen ble allerede satt da vi med en timing til fingerspissene kom akkurat samtidig fra to forskjellige kanter.

    Thomas og Tor-Arild kjørte fra Gran, mens jeg tok buss + flytog fra Tonsenhagen, karmarulletten var i gang og terningene viste allerede doble seksere.

    Dette vil gå veien.

    Men tilslørte bondepiker er farlige å stole på og djevelens første hinder viste seg raskt:

    1_-_blogginnlegg_-_tor-arild_ba_kiosk_fail_-_2011-09-09_06
    Tor-Arild var på mystisk hvis allerede sjekket inn og ved forsøk på re-printing av boarding passene så kom bare OSL - LHR ut av den griske maskinen. No New York for you man.

    Thomas fikk heller ikke til å registrere sitt pass (vanlig) og maskinen ga til slutt opp, spyttet ut Boarding passene til meg og Thomas og fortsatte å gi faen i TAB.

    Litt rystet over denne hendelsen tuslet vi bort til BA skranken for å sjekke inn bagasjen og se om vi ble to eller tre på tur.

    Men BAM rett ut fra det blå så var BA-dama hyggelig og fikset dette i en Feng Fong Fei, og TAB kunne lykkelig ta i mot to harde boarding pass av papp (lucky bastard), mens jeg og Thomas måtte slentre rundt med slappe lefsepass.

    Omsider trampet vi inn i avgangshallen og fikk gaudet oss sammen ved gate 56, klare for første del av turen: Fly fra Gardermoen - OSL til London Heathrow - LHR.

    (download)

    Vel fremme på Heathrow harvet vi oss inn mot Terminal 5, for å slå ihjel 3 timer med ingenting. Dette syntes tydeligvis security folkene at var veldig festlig og sendte meg og Thomas gjennom Family Line sikkerhetssjekken istedenfor den vanlige. Uheldigvis var dette så sterke tilstander at bilder ikke er å oppdrive. Tor-Arild som gammel og grå var, måtte pent stå i vanlig kø. Som rett var, han er jo tross alt IKKE i familie med oss kule kidsa.

    Siden Thomas hadde raidet med seg alt av gratis aviser fra flyturen var han dypt inne i blekkverdenen et par timer, mens jeg og Tor-Arild kranglet om hvorfor hans iPad kom inn på WLAN, mens verken min iPad, min telefon (takk og lov for at det IKKE er iPhone), og Thomas sin Macbook ikke kom inn på samme WLAN. BASTARDS!

    Sulten streifet på og jeg vandret tidløst frem og tilbake for å finne mat, men der var bare Prada ditt og Prada datt å finne. "Spiser ikke Britene mat"?! Var en tanke som slo meg gjentatte ganger mens jeg banet meg vei mellom jåletogene. Plutselig lyste Pret seg opp som en regnbue fra en overskyet solskinnsdrøm. I'm SAVED humret jeg kjapt for meg selv og trippet bort til den herlige hylla med sandwicher. Der nappet jeg raskt til meg en slik Red Pepper med mystisk myk ost. Nomnomnomnomnom!

    (download)
    Omsider kom riktig Gatenr opp på infoskjermen -> A10 og vi tok heisen ned, bare for å oppdage enda et kompleks av A10 gater. Lynraskt speidet vi frem en ny infoskjerm som pekte mot Gate A10d for flight BA177, NYC here we come.

    Dutteruduttdutt...

    Vi avbryter nå dette blogginnlegget med en kjapp dopause.

    Rettere sagt, ved A10d kjørte alle en kjapp nødavlevering, og Thomas mente det luktet Balsam av doene. Jeg gikk da sporenstreks inn og poengterte med at NEI, her var det aldeles ingen Balsam å finne, men mye mulig dette var selvforskyldt.

    Finanskrisen har visst gjort sitt også på Heathrow da vi måtte kjøre buss ut til flyet, siden flyet ikke ville besøke oss på Gate'en, dette tyder på mindre penger til Jet Fuel og ga rom for nervepirrende tanker. Heldigvis kunne vi inspisere droget på nært hold før vi bordet (se bilder), før Miss Petra securityvakt kom bort med et lurt og mystisk smil og sa "Photographs are not allowed here *blunk, blunk*". Kamereat ble kjapt lagt bort og vi begynte å klatre opp trappen inn i flyet. Der lå det to etterlatte poser med henholdsvis salt og pepper midt på trappetrinn nr 6. Enda et tegn på at dette går bra. Salt'N Pepa var jo tross alt smashing på 80 / 90-tallet(?).

    Oh Seven-four-Seven - 400 please take us to the skies and roll with it!

    (download)
    Den lengste delen av dagens begivenhet var i gang og det startet godt med forfriskninger rett etter takeoff. Det er mange måter å melde seg inn i the 10 mile high club, men om jeg ikke misforstår så må alkohyler i Stratosfæren være den beste måten å feire at livet er herlig på. T og T ladet opp med brus, mens jeg kjørte på med en kald og god Heineken. Alt var endelig på plass.

    Highlife Entertainment (rettere sagt en crappy skjerm med verre brightness innstillinger enn en god gammel Tandy-PC) sin mediaserver kunne mate oss med et variert utvalg av filmer, episoder av tv-serier og rare dokumentarer.

    Steike hvor glade vi var for at vi hadde med oss egne ørepropper / headset, for det medfølgende, totalt ubrukelige forsøket på et headset man fikk gratis klarte ikke presse ut mer DB enn såvidt over 30. Det var derfor ikke rart man skvatt stort når egne ørepropper ble satt inn uten å nedjustere lyden. PANG... om ikke annet så løste det ihvertfall opp i øretrykket.

    Etter vel 2-3 timer så trallet dagens middag inn. En klassisk treretters med optional forrett. Club Wonderland (das "importante" people) passasjerne hadde raidet alt som hadde med biff å gjøre, slik at kylling var eneste alternativ. Men all cred til British Airways, maten er faktisk god, til og med desserten også.

    Men den store herligheten til dette måltidet var øl nummer to. Allerede i skyene etter servering av Heineken, kom det nå en stk Grolsch på bordet. Grolsch av alle ting på en flytur. Yummy! Nederlandsk øl perfeksjonert til det ytterste.

    Dette inspirerte meg til å lage et lite reklamebilde, godt hjulpet av stjernen i ettermiddagens matiné: Scarlett Johansson (fra Lost In Translation). Double yummy!

    1_-_blogginnlegg_-_grolsch_vs_scarlett_johansson_-_2011-09-09_15
    Vel fremme på JFK rushet vi gjennom security check'en pro style uten trøbbel (ref USA 09 turen: Thomas ble dyttet gjennom ekstra special screening pga mat i forgasseren han hadde glemt å føre på i eget skjema, fy fy!).

    Fra JFK kjørte vi taxi hele veien frem til hotellet og opplevde galskapen som er NYC på nært holdt; midt i verste Manhattan med hundrevis av folk gående over veien gasser mannen på som om han spiller Crazy Taxi på DreamCast og det er et under det ikke poppet opp RAMPAAAGE i frontruta... uheldgivis var undertegnede vilt opptatt med å gape av forskrekkelse og begeistring til å fange dette på film.

    I skrivende stund ligger vi i senga og surfer med hver vår maskin, to MAC'er i samme seng og en (host) med god og ekte PEECEEE! :D

    Følg med videre på våre ville veier når East Coast Prowlers rider igjen.

     


  • written by Øyvind