USA 2011 http://usa11.posterous.com East Coast Prowlers posterous.com Fri, 23 Sep 2011 20:09:00 -0700 In the MonstrO cave I declare by The Sword of Metal that Kyuss shall live! http://usa11.posterous.com/71995125 http://usa11.posterous.com/71995125

Dag #13, 21.september 2011.

Vår siste dag i Boston startet grytidlig (det er tross alt ferie) kl. 07:00 med siste sluttpakking og en kranglete tur med 5 megakofferter, 2 bag'er, 3 sakker, kameraveske og ikke minst kjøre-rasjoner i verdens dårligste poser (seriøst, posene i landet her ryker bare du ser på dem). Styrket på tidenes mest klissete Donuts og full av sukkersjokk bar det ut av hotellrommet inn i kranglete heiser og skrapende langs fortauet i et 15 minutters svettemaraton hele veien bort til Hertz bilutleie på enden av Stuart Street.

Sjokkert over at vi fikk en heidundrades super GMC all-wheel drive monster av en leiebil, kranglet vi inn bagasjen og la på vei kl. 0935 mot USA's fjerde største by: Philadelphia i Pennsylvania.

_dsc5552

Veiene gikk, skiltene humpet frem, svetten rant og GPS'sen spant.

Sakte, men sikkert humpet matalarmen i oss alle og etter ca 80 minutter, kl. 10:48 rullet vi inn på en bensinstasjon / alt-mulig sjappe / diiiiner i hjertet av Connecticut (The Yanke-Doodle State) - wuhuuu!

Her satte vi oss godt til rette i en klassisk diner booth ved vinduet og fikk servert super-duper frokost-lunsj-middag alt i ett i form av Ribeye Steak, egg, potetlarver og toast. Tor-Arild ville ikke herme og kjørte pølser, egg og pannekaker med lønnesirup, melis og hvitt smør som lignet på noe helt annet.

_dsc5576
_dsc5570
 

Turen videre var nokså lite innholdsrik med alt fra Country på WSIX channel til "reportasjer" fra Guinness World Record forsøk i antall truser på samtidig på Playboy Radio Channel (don't ask....), og heldigvis godsaker i form av Kyuss fra en strøken MP3-spiller laget av det velkjente luksusmerke Cowan.

Like ved New York City feilet GPS'en vår grunnet veiarbeid og omkjøringer, etter to runder ned under George Washington Bridge og en tur over, så sa vi hadet til GPS'en og fant frem godt gammeldags kart for å finne riktig motorvei ut av Bronx. Vi ville aldeles IKKE rote oss ned i Manhattan i blinde. Med litt gestikulering og hoing fra kartmaster (undertegnede) i forsetet så fikk vi veiledet oss med hjelp fra vår eminente sjåfør Thomas ut på Interstate 95 mot New Jersey og Turnpike -endelig back on track.

Som en liten notis kan vi nevnte at omkjøringen inneholdt tigging på høyt plan hvor både filleuteliggere og mystiske dopdealere var hardt plantet midt i verste sirkelkjøringen i no mans land. Folk kastet ut penger som om tiggerne var tollautomater og var litt av et syn.

_dsc5800

Jo nærmere, Philadelphia vi kom jo verre ble været og regnet fosset hardt ned en periode. Noe som var litt befriende etter 6-7 timer på veien.

_dsc5895

Like før Philadelphia kjørte vi gjennom en sær liten "town" kalt Maple Shade, det spesielle med dette var lyktestolpene som alle var drevet av / produserte strøm med solcellepaneler.

_dsc5930
     
_dsc5937
Vel fremme, ferdig parkert i garasjen og sjekket inn på hotellet" Doubletree Hotel by Hilton",rakk vi lite annet enn å skifte klær før vi måtte hive oss ut i en ukjent by og løpe det vi kunne for å rekke Kyuss Lives konserten vi hadde billetter til. Til vår forskrekkelse hadde undertegnede blandet når dørene åpnet og første band gikk på scenen så kl. 18:50 med kun ti minutter til disposisjon var vi ille ute. Nede i resepsjonen ventet vi trippende og desperat på at conciergen skulle bli ferdig med de foran oss og hjelpe oss med kart til Trocadero Theatre. Med vår flaks så hadde hun aldri hørt om stedet og begynte først å rote med google maps på verdens tregeste nettlinje på tidenes tregeste Windows XP maskin (2011 hallo?) og trykket F5 for å refreshe istedenfor å vente på at siden skulle lastes inn.

Omsider fikk vi frem adressen og fant ut at vi var seks megablocks til høyre og seks opp unna konserthallen på 10th & Market Street. Løpende sprang vi ut av døren og over enveiskryss etter enveiskryss og var fremme ca kl. 19:10, pustende og pesende fikk vi hentet ut billettene i billettluka og kl. 19:15 rocket vi endelig til første band ut: MonstrO, ca 3.5 sang for sent.


Vi hadde aldri hørt om dette bandet før, men de var veldig tighte og spilte god og mildt progressiv rock. Verdt å sjekke ut. Uheldigvis fikk ikke undertegnede tak i setlisten til dette bandet (urutinert) og hverken Setlist.fm eller Spotify hadde sanger listet, men mer info om bandet er å finne på deres hjemmeside: http://monstroband.com/music.html.

Oppvarming

Så var det duket for kveldens første ordentlige virkelige godbit – The Sword.

Fy søren for et band dette er, med tunge og progressive sanger som virkelig setter deg i en headbanger transe uten like og får deg til å glise av fryd under hele set'et. Det er vanskelig å beskrive hvor godt samspilte både komposisjonen i sangene er og enda bedre; deres live performance. Det eneste skåret i gleden var resten av publikum sitt manglende engasjement, sett bort i fra fremste rad, hvor bl.a. Øyvind tok helt av (Thomas satt oppe på galleriet, mens Tor-Arild sto bak ved miksepulten). Se under for bildet av setlisten (alle sangene finnes på Spotify).

_dsc6043

I pausen mellom The Sword og Kyuss Lives kom undertegnede i prat med en av de få ordentlige metalrockerne (med like langt hår og enda mer skjegg) i lokalet. Han kjente til en del norsk metall og hadde bl.a. sett Satyricon flere ganger i Philadelphia, bl.a. på deres første store USA turné (Volcano, 2002). Her kom det frem en bekreftelse på en observasjon vi hadde sett tidligere om vedrørende det amerikanske konsertpublikummets mangel på støy og energiforbruk for å heie frem sine rockere. Hvor encore-rop gjerne dør ut etter få sekunder, og det er vanskelig for band å aktivisere publikum direkte under sanger, med unntak av når de faktisk kan sangtekstene og synger med. Han presiserte også at det er veldig vanskelig for metalband i USA og lykkes frem uten tv-tid, og at klubbmiljøet for dette gjerne er labert, hvor bandene stort sett bare sveier innom f.eks. Philadelphia som en del av en større turné, men ikke fordi miljøet er skapt for det. Trocadero Theateret bar noe preg av dette denne kvelden også, med et relativt glissent oppmøte.

Så var det klart for kveldens hovedrett – gjenoppstandelsen av Kyuss under banneret: Kyuss Lives. Flere av medlemmene av dette bandet gikk videre til vellykkede operasjoner etter oppløsningen i 1995 med egne band, gitarist Joshua Homme i Queens of the Stone Age (original bassist Nick Oliveri spilte også 5 år i QOTSA) skiller seg ut på topp. Men Eagles of Death Metal, Them Crooked Vultures og Fu Manchu er også mer enn verdt å nevne.

Kyuss_lives


Trivia: Kyuss' første navn (1988 – 1989); Katzenjammer (tysk slang for 'hangover') assosieres i dag med det populære norske jentebandet med samme navn (som forøvrig også er verdt å sjekke ut). Det er ukjent om det er noen relasjon her, men veldig lite sannsynlig.

En Kyuss reunion var aldri ment å skje, grunnet Josh Homme's sterke mening om at reunions for å gjenskape gamle legender er noe som aldri bør finne sted, nettopp fordi det ødelegger det som gjorde det bra i første omgang. Det har for han aldri handlet om penger, og en reunion for å gi de som ga faen tidligere, og nye fans som ikke var en del av tidsperioden en sjanse til å se bandet på nytt er meningsløst.

Men når lysene endelig slukket for siste gang denne kvelden og bandet entret scenen sto vi der, fulle av begeistring med tre av fire originalmedlemmer fra Kyuss anno 1988 fremfor oss. Nick Oliveri på bass, Brant Bjork på trommer, John Garcia på vokal og nykommer Bruno Fevery på gitar (erstatter for Joshua Homme).

De sviktet ikke og de klassikerne kom som perler på en snor, med fokus på den originale lineup'en sine album Welcome To Sky Valley og Blues For The Red Sun, i vår mening de to beste.

_dsc6042

Publikum kunne sangene og sang med på alle refrengene og mye av versene. Nick var i storform og koste seg enormt på scenen, mens John Garcia var i sitt vante slag med lite direkte publikumsfrieri og en stonerrock presentasjon i ekte klassisk stil. Bruno Fevery gjorde en god jobb i sitt forsøk på å fylle Homme sine sko, men det er vanskelig å hoppe etter Wirkola, og enda vanskeligere å ettergå Josh sin stage presence og intensitet på scenen. 

Denne kvelden så vi alle glimt av Kyuss' hjerteslag, men så lenge det aldri blir en full reunion så vil de viktige 15 prosentene slagkraft alltid mangle og den virkelige legenden som Kyuss er - - forbli nettopp det; en legende.

Permalink | Leave a comment  »

]]>
http://posterous.com/images/profile/missing-user-75.png http://posterous.com/users/hckDCXWyqFKpI Øyvind blazer84 Øyvind
Sun, 18 Sep 2011 20:16:00 -0700 Part II: Postponed... http://usa11.posterous.com/part-ii-postponed http://usa11.posterous.com/part-ii-postponed

Puh...

Bloggingen vår fra turen har aldeles ikke gått som ønsket, men det er ikke med dårlig samvittighet at dette har skjedd, heller overestimering av vår evne til å produsere detaljert innhold på kort tid.

Våre 8 dager i New York har vært innholdsrike og vil nok med tiden også være gode minner, men med full aktivitet utenfor hotellrommet fra tidlig om morgenen til sent på kvelden uten pause (ca kl. 09:00 til 22:00 eller senere) hver dag, så har energinivået vært på et absolutt minimum.

Vi har vært på alt fra Statue of Liberty og Ellis Island besøk, metalkonsert (Big 4: Anthrax, Megadeth, Slayer & Metallica på Yankee Stadium), operakonsert i Central Park med Andrea Bocelli og Broadway Show (Spiderman: Turn Of Dark) til lange sightseeing bussturer, exhibits attraksjoner (Bodies) og landemerkebesøk (Empire State Building, Rockefeller Plaza m.m).

Hver av disse dagene fortjener sitt eget blogginnlegg, og med tiden så vil detaljene komme, men vi har nå ankommet vår neste by og siste halvdel av turen vil vi etter planen ha bedre tid til blogging og energisparing.

NYC blogginnlegg vil derfor komme senere, og neste innlegg vil være fra neste by på planen: Boston. 

Permalink | Leave a comment  »

]]>
http://posterous.com/images/profile/missing-user-75.png http://posterous.com/users/hckDCXWyqFKpI Øyvind blazer84 Øyvind
Sun, 11 Sep 2011 21:02:00 -0700 Give me your tired, your poor, your huddled masses - yearning to be free! http://usa11.posterous.com/give-me-your-tired-your-poor-your-huddled-mas http://usa11.posterous.com/give-me-your-tired-your-poor-your-huddled-mas
Part I:

Lørdag 10.september - den første ordentlige dagen i kjernen av New York.

I dag sto et besøk inn i 125 år gammel skulptert frihet, gjennom syltrange trapper og klaustrofobiske høyder på planen. Selve frihetsgudinnen skulle få smake Hadelandsk jern og i toppen lobotomeres med galskap og fotomania.

Vi startet dagen med en vane vi var kjent med fra tidligere. Thomas sto opp og var ferdig dusjet og påkledd før resten hadde giddi å begynne å tenke på å rulle ut av senga.

Omsider smalt Øyvind i gulvet og leken var i gang.

Hver nye hotelldusj er jo som kjent en kulinarisk oppdagelsesreise i seg selv og Distrikt Hotel New York var intet unntak.
Dusjedasj steg for steg:
   1. Klyv inn i badekaret.
   2. Dra opp spaken og  vri så på den sentrerte midt i nåla skrudingsen  for å låse den på dusj.....KLUNK!!!! - Ooops der datt visst hele dingsen av....
   3. Men selve rosinen i pløsen (sic) var varmejusteringen. For å få varmt vann så må du vri den eneste skrudingsen tilgjengelig på fullt, og proporsjonalt fyre opp dusjstrålen fra helvete som slår deg bakover i badekaret og får deg til å rope etter både mamma og andre edle delers sikkerhet. Det var da følgende tanke slo undertegnede; USA - "landet hvor miljøvennlighet og miljøvennlighet ikke betyr det samme...".

Etter at alle var klare for å traske begikk turen seg ut mot Times Square for å finne Metro-stasjonen Times Square - 42nd Street til South Ferry, hele veien i bånn på linje 1. En klassisk T-bane linje vi skal ta mange ganger i løpet av oppholdet. Det kryr av politifolk over alt, og ikke før har vi kommet inn i metroen så blir Øyvind kalt inn for en ekstra visitasjon og sjekk på et bord i hjørnet av tre politifolk. Det slår jo ikke feil, siden hvordan kan en slik langhåra vikingkar med bart og det hele ha råd til et så dyrt kamera og skummel kamerabag. Skuffet fant de bare norske sedler, kvitteringer, sjokoladepapir, kondomer og kamerautstyr i bag'en, de kunne jo ha funnet BÅDE kam og binders oppi der og arrestert han, til tross for at de så ekstra nøye på de norske sedlene, det sto jo faktisk IKKE at vi stolte på Gud på dem. 
  
Rystet over at det ikke ble engangshansker og full dopinginspeksjon trasket vi til billettluka og kjøpte hvert vårt 7 day unlimited ride metro pass til $29 USD.

Temperaturen inne ved sporet var mildt sagt høy og lufta tett med en stram lukt av olje. Politibetjentene sto overalt og så stygt på oss, men innerst inne var de nok bare glad i oss, vi er jo ikke annet enn eksemplariske super-turister som aldri tar bilder av alt mulig rart eller gjør annet mystisk... *kremt'.

Permalink | Leave a comment  »

]]>
http://posterous.com/images/profile/missing-user-75.png http://posterous.com/users/hckDCXWyqFKpI Øyvind blazer84 Øyvind
Fri, 09 Sep 2011 16:22:00 -0700 NYC here we come! http://usa11.posterous.com/nyc-here-we-come-10755 http://usa11.posterous.com/nyc-here-we-come-10755

Forfatteren av dette blogginnlegget (og det ville ikke være overraskende om det ble de fleste etterfølgende også); tar intet ansvar for skadede tastaturdyr under innskrivningen eller andre tørre fakta fra TØT's reiser rundt i Amerika.

Klokken 06:10 var the rat pack samlet atter igjen for en tur til the land of opportunities, denne gangen under navnet: East Coast Prowlers.

Tonen ble allerede satt da vi med en timing til fingerspissene kom akkurat samtidig fra to forskjellige kanter.

Thomas og Tor-Arild kjørte fra Gran, mens jeg tok buss + flytog fra Tonsenhagen, karmarulletten var i gang og terningene viste allerede doble seksere.

Dette vil gå veien.

Men tilslørte bondepiker er farlige å stole på og djevelens første hinder viste seg raskt:

1_-_blogginnlegg_-_tor-arild_ba_kiosk_fail_-_2011-09-09_06
Tor-Arild var på mystisk hvis allerede sjekket inn og ved forsøk på re-printing av boarding passene så kom bare OSL - LHR ut av den griske maskinen. No New York for you man.

Thomas fikk heller ikke til å registrere sitt pass (vanlig) og maskinen ga til slutt opp, spyttet ut Boarding passene til meg og Thomas og fortsatte å gi faen i TAB.

Litt rystet over denne hendelsen tuslet vi bort til BA skranken for å sjekke inn bagasjen og se om vi ble to eller tre på tur.

Men BAM rett ut fra det blå så var BA-dama hyggelig og fikset dette i en Feng Fong Fei, og TAB kunne lykkelig ta i mot to harde boarding pass av papp (lucky bastard), mens jeg og Thomas måtte slentre rundt med slappe lefsepass.

Omsider trampet vi inn i avgangshallen og fikk gaudet oss sammen ved gate 56, klare for første del av turen: Fly fra Gardermoen - OSL til London Heathrow - LHR.


Vel fremme på Heathrow harvet vi oss inn mot Terminal 5, for å slå ihjel 3 timer med ingenting. Dette syntes tydeligvis security folkene at var veldig festlig og sendte meg og Thomas gjennom Family Line sikkerhetssjekken istedenfor den vanlige. Uheldigvis var dette så sterke tilstander at bilder ikke er å oppdrive. Tor-Arild som gammel og grå var, måtte pent stå i vanlig kø. Som rett var, han er jo tross alt IKKE i familie med oss kule kidsa.

Siden Thomas hadde raidet med seg alt av gratis aviser fra flyturen var han dypt inne i blekkverdenen et par timer, mens jeg og Tor-Arild kranglet om hvorfor hans iPad kom inn på WLAN, mens verken min iPad, min telefon (takk og lov for at det IKKE er iPhone), og Thomas sin Macbook ikke kom inn på samme WLAN. BASTARDS!

Sulten streifet på og jeg vandret tidløst frem og tilbake for å finne mat, men der var bare Prada ditt og Prada datt å finne. "Spiser ikke Britene mat"?! Var en tanke som slo meg gjentatte ganger mens jeg banet meg vei mellom jåletogene. Plutselig lyste Pret seg opp som en regnbue fra en overskyet solskinnsdrøm. I'm SAVED humret jeg kjapt for meg selv og trippet bort til den herlige hylla med sandwicher. Der nappet jeg raskt til meg en slik Red Pepper med mystisk myk ost. Nomnomnomnomnom!

Omsider kom riktig Gatenr opp på infoskjermen -> A10 og vi tok heisen ned, bare for å oppdage enda et kompleks av A10 gater. Lynraskt speidet vi frem en ny infoskjerm som pekte mot Gate A10d for flight BA177, NYC here we come.

Dutteruduttdutt...

Vi avbryter nå dette blogginnlegget med en kjapp dopause.

Rettere sagt, ved A10d kjørte alle en kjapp nødavlevering, og Thomas mente det luktet Balsam av doene. Jeg gikk da sporenstreks inn og poengterte med at NEI, her var det aldeles ingen Balsam å finne, men mye mulig dette var selvforskyldt.

Finanskrisen har visst gjort sitt også på Heathrow da vi måtte kjøre buss ut til flyet, siden flyet ikke ville besøke oss på Gate'en, dette tyder på mindre penger til Jet Fuel og ga rom for nervepirrende tanker. Heldigvis kunne vi inspisere droget på nært hold før vi bordet (se bilder), før Miss Petra securityvakt kom bort med et lurt og mystisk smil og sa "Photographs are not allowed here *blunk, blunk*". Kamereat ble kjapt lagt bort og vi begynte å klatre opp trappen inn i flyet. Der lå det to etterlatte poser med henholdsvis salt og pepper midt på trappetrinn nr 6. Enda et tegn på at dette går bra. Salt'N Pepa var jo tross alt smashing på 80 / 90-tallet(?).

Oh Seven-four-Seven - 400 please take us to the skies and roll with it!

Den lengste delen av dagens begivenhet var i gang og det startet godt med forfriskninger rett etter takeoff. Det er mange måter å melde seg inn i the 10 mile high club, men om jeg ikke misforstår så må alkohyler i Stratosfæren være den beste måten å feire at livet er herlig på. T og T ladet opp med brus, mens jeg kjørte på med en kald og god Heineken. Alt var endelig på plass.

Highlife Entertainment (rettere sagt en crappy skjerm med verre brightness innstillinger enn en god gammel Tandy-PC) sin mediaserver kunne mate oss med et variert utvalg av filmer, episoder av tv-serier og rare dokumentarer.

Steike hvor glade vi var for at vi hadde med oss egne ørepropper / headset, for det medfølgende, totalt ubrukelige forsøket på et headset man fikk gratis klarte ikke presse ut mer DB enn såvidt over 30. Det var derfor ikke rart man skvatt stort når egne ørepropper ble satt inn uten å nedjustere lyden. PANG... om ikke annet så løste det ihvertfall opp i øretrykket.

Etter vel 2-3 timer så trallet dagens middag inn. En klassisk treretters med optional forrett. Club Wonderland (das "importante" people) passasjerne hadde raidet alt som hadde med biff å gjøre, slik at kylling var eneste alternativ. Men all cred til British Airways, maten er faktisk god, til og med desserten også.

Men den store herligheten til dette måltidet var øl nummer to. Allerede i skyene etter servering av Heineken, kom det nå en stk Grolsch på bordet. Grolsch av alle ting på en flytur. Yummy! Nederlandsk øl perfeksjonert til det ytterste.

Dette inspirerte meg til å lage et lite reklamebilde, godt hjulpet av stjernen i ettermiddagens matiné: Scarlett Johansson (fra Lost In Translation). Double yummy!

1_-_blogginnlegg_-_grolsch_vs_scarlett_johansson_-_2011-09-09_15
Vel fremme på JFK rushet vi gjennom security check'en pro style uten trøbbel (ref USA 09 turen: Thomas ble dyttet gjennom ekstra special screening pga mat i forgasseren han hadde glemt å føre på i eget skjema, fy fy!).

Fra JFK kjørte vi taxi hele veien frem til hotellet og opplevde galskapen som er NYC på nært holdt; midt i verste Manhattan med hundrevis av folk gående over veien gasser mannen på som om han spiller Crazy Taxi på DreamCast og det er et under det ikke poppet opp RAMPAAAGE i frontruta... uheldgivis var undertegnede vilt opptatt med å gape av forskrekkelse og begeistring til å fange dette på film.

I skrivende stund ligger vi i senga og surfer med hver vår maskin, to MAC'er i samme seng og en (host) med god og ekte PEECEEE! :D

Følg med videre på våre ville veier når East Coast Prowlers rider igjen.

 

Permalink | Leave a comment  »

]]>
http://posterous.com/images/profile/missing-user-75.png http://posterous.com/users/hckDCXWyqFKpI Øyvind blazer84 Øyvind
Wed, 03 Aug 2011 04:01:00 -0700 Planleggingen tar form. http://usa11.posterous.com/planleggingen-tar-form http://usa11.posterous.com/planleggingen-tar-form

Planleggingen til vår tur har nå vært i aksjon i et år og nærmer seg slutten.

5 uker og 2 dager gjenstår til avreise mot New York og JFK for 3 ukers hektisk tur - - fullpakket med events med alt fra å puste inn alle inntrykk fra den aldri sovende byen, konserter, lyden av en homerun på indre bane, lukten av svett susp i fullt anslag mot 0 yard line, blodige taklinger på blueline og 125 år gammel innsidesvette av verdens mest kjente gudinne.

Forrige helg holdt vi America 2011 Summit #7b, og brikkene faller nå fort på plass, de 21 dagene begynner sakte, men sikkert å fylle seg opp og finplanlegging er snart det eneste som gjenstår.

Det er ikke lenge før vi kan alle kjenne på spenningen og budsjettet blir stadig vanskeligere å se på for å fatte omfanget av vår pengebruk. Men vi er alle sikre på at verdien i opplevelser vil mer enn overgå den initielle kronerullingen.

Neste oppdatering vil forhåpentligvis inneholde mer konkret data om vår tur sier derfor HEI SKÅL inntil videre! :)

Permalink | Leave a comment  »

]]>
http://posterous.com/images/profile/missing-user-75.png http://posterous.com/users/hckDCXWyqFKpI Øyvind blazer84 Øyvind